Skibodene er låst, og det er ikke lenger noen gjester som gjør seg klar til å ta fatt på ny dag i langrennsløypene.

De gamle ærverdige hotellene er stengt, nedsnødd. Til Norlandia Panorama tar en seg best fram på ski. Vinduer er knust, og inngangspartiet er i ferd med å bryte sammen under vekten av ei solid snøfonn. Inne har noen knust det meste av inventaret.

Og så?

Utvilsomt problematisk for de som før eller siden må frakte tonn på tonn med betong og stål ned fra fjellet.

Men vemodig?

Egentlig ikke.

Alt har sin tid.