Toril Teigar Jacobsen er sivilarktiekt i Oslo og hytteeier på Sjusjøen.

Nedenfor kan du lese hennes høringsuttalelse ved igangsetting av arbeid med tematisk kommunedelplan for hytteområdene Sjusjøen, Kroksjølia, Elgåsen, Aksjøen, Laulia, Ljøsheim og Grunnåsen.

-

INNSPILL TIL PLANARBEID OG PLANPROGRAM.

Det varslede arbeidet med tematisk kommunedelplan imøtesees med forventning og spenning! Her kommer noen betraktninger fra en som har brukt Ringsakerfjellet året rundt i over 50 år, med hytta på Elgåsen som base.

Først litt om planområdet generelt:

Kommunedelplanen omfatter fjellområder av forskjellig karakter, noen av arealene er mer eller mindre skogkledde, mens andre er åpne landskap med store sammenhengende myrer.

Det kan synes hensiktsmessig å differensiere områdene mer enn det plankartet pr. i dag viser, slik at det kan knyttes bestemmelser til dem som ivaretar de ulike områdenes karakter. Videre bør det vurderes å legge føringer for å ivareta randsonen rundt myrene, tilsvarende bestemmelsene som finnes for tiltak i nærheten av vann.

Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen:

Mitt innspill til planarbeidet avgrenses i det følgende til å gjelde hytteområdene på Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen.

De tilhører det åpne landskapet med myrområder og vann. I disse områdene er det ikke planlagt ytterligere fortetting. Hyttebebyggelsen har s.k. lav standard, tida har stått stille her, uten strøm, helårsvei eller innlagt vann. Dette har ført til at fjellets særegne kvaliteter er i god behold, her er stillhet, her rår naturkreftene, her er det mennesket som må tilpasse seg.

Varsomhet må være første bud når disse områdene håndteres. Det store ers ektivet i et lite område. I tråd med målsetting nasjonalt og ellers i verden må det overordnede målet være å legge opp til redusert forbruk av ressurser og minst mulig negativ miljøpåvirkning, som oversatt til vårt tema betyr å benytte og etterlate fjellet uten å sette spor.

Hvordan gjøres dette på beste måte?

1

Enerig bruk.

Målsetting: Vi må unngå elektriske anlegg.

Strøm er den viktigste kilden til økt energiforbruk.

Strøm øker brannfaren. En stor andel branner oppstår i det elektriske anlegget.

Lys kan vi få fra solcellepaneler, de holder tv- en i gang også.

De fleste fyrer med ved. Her trengs kanskje en tilskuddsordning som stimulerer til å skifte ut gamle ovner med nye og mer energieffektive, som dessuten forurenser mindre? Fordelen med vedfyring er at man bruker energi bare når hytta er i bruk.

Olje-og parafinfyring bør ikke lenger tillates.

Vindmøller er ikke tillatt pr. i dag, sannsynligvis av estetiske hensyn eller på grunn av støyproblematikk og påvirkning av dyre- og fugleliv. Det er uansett noe besnærende ved å hente energi fra noe vi ikke kan gå tom for og som ikke forurenser, eller hva? Og det har kanskje kommet noen mer stillegående modeller? Forholdet til vindmøller bør tas opp igjen til ny vurdering.

Vann og avløp.

Målsetting: Unngå systemer som er uegnet for bygninger som står ubrukt over lengre perioder av gangen. Unngå systemer som er energikrevende.

Drikkevann har vi allerede tilgang til, riktignok ikke innlagt. Det fungerer glimrende.

Dersom ordningen med å tømmedo eller gammeldass etter kommunens vurdering ikke lenger kan forsvares av hensyn til forurensning i grunnen, i innsjøer og drikkevann, er det forhåpentligvis mulig å finne alternative systemer som løser dette lokalt i områdene eller ved den enkelte hytte , uten at det er nødvendig å benytte elektrisitet.

VA-anlegg og innlagt vann i hyttene fører med seg behov for regelmessig vedlikehold, tilsyn og eventuelle reparasjoner.

Tilgjengelighet pga. vedlikehold og reparasjoner kan på sikt føre til krav om større framkommelighet hele året, som igjen kan føre til brøyting av stikkveiene.

Det er viktig at det ikke legges opp til systemer som kan ha uønskede effekter på sikt.

Avfallshåndtering

Dagens opplegg med nærstasjoner for husholdningsavfall og samlestasjon for resirkulering ved Sjusjøvegen fungerer fint, men jeg savner å kunne sortere plastavfall. En utrolig stor del av husholdningsavfallet er plast.

2

Trafikk-forhold.

Gjennomgangstrafikk sommerstid oppleves ikke som noe stort problem med hensyn til antall biler,det er lite trafikk i lange perioder av sommersesongen, men farten øker stadig. Det at det er færre beitedyr å se langs veien nå enn før bidrar kanskje til at terskelen for uforutsett senkes.

Det stadig økende antall syklister, og andre myke trafikanter, bør imidlertid tilgodesees med tiltak som demper farten. Med lavere hastigheter dempes også støyen fra trafikken.

På vinteren må det unngås å gjøre nye inngrep i fjellet i friluftslivets navn:

Nei takk til brøytede stikkveier i hytteområdene, eller helårsvei til Nordseter som skjærer gjennom snølandskapet. Vi er for øvrig godt fornøyd med veistandard og brøyting slik det fungerer i dag.

Aktivitetstilbud.

Vi har ikke behov for større aktivitetstilbud enn det som allerede finnes. Men det kunne vært hyggelig om noen av setrene kunne vekkes til liv igjen i en eller annen form, slik som for eksempel på Rømåssetra.

Estetikk

Estetikken i fjellområdene ivaretas ved hjelp av kommunens estetiske retningslinjer og en rekke bestemmelser i kommuneplanen. De estetiske retningslinjene er svært generelle, bortsett fra mht. etasjetall og fargebruk.

Prioriterte tiltak som ønskes gjennomført må nedfelles som konkrete krav i bestemmelser til kommunedelplanen. Få, men presise bestemmelser som ivaretar de viktigste trekkene vil sannsynligvis ha større effekt enn mange sider med retningslinjer.

Hytteområdene i Kroksjølia, på Kuåsen, Elgåsen og Aksjøen er ferdig utbygd, men det kan forventes økt byggeaktivitet i forbindelse med at hyttene eldes, og som følge av generasjons- og eierskifter.

Estetiske føringer må ta utgangspunkt i to forhold:

Landskapskarakteren og tilpasning til den eksisterende bebyggelsen. Tiltak av nyere dato i området tyder på at noen av de gjeldende bestemmelsene i kommuneplanen ikke er tilstrekkelig egnet til å ivareta disse forholdene. Den eldre bebyggelsen består for det meste av relativt smale bygninger med langt lavere mønehøyde og takvinkel enn det som maksimalt er tillatt i bestemmelsene. Når det så bygges nytt etter maksimale rammer oppstår en målestokk-forvirring, hvor nye tilbygg ser ut som låver eller forsamlingshus i forhold til omkringliggende bebyggelse, og særlig i forhold til gamlehytta de er sammenbygd med. Ettersom den gamle hytta ofte ligger godt plassert på den best egnede plassen i terrenget, blir det fort til at tilbygget ikke ligger fullt så skånsomt til.

Her kommer noen forslag til endring av bestemmelser i gjeldende kommuneplan og temaer som bør undersøkes nærmere : (Henvisning til gjeldende bestemmelser i parentes.)

Ved å redusere mønehøyden forhindrer man at gavlene blir for store å dominerende: Tillatt mønehøyde reduseres til maks 4 meter, målt som største høyde fra møne til ferdig planert terreng. (2.7.7.) (Måling av høyden fra møne til gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygget bør unngås fordi man i praksis vil kunne få langt høyere mønehøyde enn 5 meter på den ene gavlen og høyde tilsvarende redusert på den andre, dersom det er noe terrengfall langs fasaden fra den ene gavlen til den andre. )

Bestemmelsen bør følges av eksakte krav til maks. fylling og skjæring. (2.7.6)

3

Ved byggesøknad må terreng-arrondering dokumenteres i målestokk 1:200 eller større for at dokumentasjonen skal ha noen reel verdi. (2.7.14)

Konsekvensen av å senke mønehøyden vil for øvrig være at areal på hems eller loft ikke vil ha tilstrekkelig bredde og høyde til å være måleverdig. Noe av hensikten med å benytte BRA i forbindelse med utnyttelsen faller da antakelig bort.

Maksimalt tillatt areal i Phil er 125m2 BRA. (2.7.5.) Det bør vurderes om dette er for stort i ett volum, om det er for stort uansett, og om fordelingen i areal og volum mellom hovedhytte og anneks kan endres. Spørsmålet er om bebyggelse med anneks på f. eks. inntil 40 m2 og hovedhus redusert tilsvarende vil være like bra når man vurderer landskapet som helhet.

I denne forbindelse bør det også vurderes om annekset nødvendigvis må ligge parallelt med kotene, (2.7.7) og om bygningene kan plasseres i tun der terrenget tillater det.

Krav vedr. balkonger og terrasser innskjerpes. (2.7.8.) Dette er fremmedelementer i landskapet, og jo større desto verre. Dersom jeg forstår dagens bestemmelser rett, kan man oppføre terrasse på hele 44 m2 på en hytte som er 125m2 BTA.

Hvis alle hyttene følger denne regelen vil det på sikt ha store konsekvenser for forholdet mellom bebyggelse og landskap.

Det bør vurderes om man kan oppnå bedre styring av utviklingen ved å benytte BYA i stedet for BRA, i kombinasjon med bestemmelser for et maksimalt areal for terrasser som ligger 0.5 meter eller høyere over terreng.

Det kan forresten tenkes at det totale landskapsbildet ville være tjent med at det ble gitt anledning til å velge trådgjerde på et mindre areal i forbindelse med hytta sommerstid i stedet for terrasser, for på den måten å stimulere til å velge uteplass på terreng.

Trådgjerder har på godt og vondt mer med områdets opprinnelige karakter å gjøre enn terrassekulturen har.

Ramloft hører ikke hjemme i disse områdene, verken som byggetradisjon eller av hensyn til det åpne landskapet.

Det er ikke alle som ønsker store hytter, høy standard og alle slags bekvemmeligheter når de er i fjellet, og stadig flere blir opptatt av alternativ teknologi og miljøvennlig levesett.

I områdene fra Kroksjøen til Aksjøen ligger det til rette for akkurat dette. Det er områdets fortrinn at det har blitt hengende etter i standard; det gir muligheter for både å bevare og å tenke nytt.

De som ønsker høy standard, tilrettelagte servicetilbud, eller å gjøre en god investering på grunnlag av slike forekomster har massevis av andre hytteområder å velge mellom.

Mange steder ellers i landet, og ikke så langt unna heller, er det for seint å snu. Det gjør det enda viktigere å begrense inngrepene i andre områder, og velge løsninger som ikke belaster naturen unødig.

Til beste for landskapet, for det biologiske mangfoldet, for alle som skal ferdes der i årene som kommer, og gjerne som eksempel til etterfølgelse andre steder.

Vennlig hilsen

Toril Teigar Jacobsen