Høyt og staselig, 950 meter over havet i turistbygda Øyer, ligger den berømte Hafjelltoppen. Det er et vintersportsparadis med king size-hytter, badestamper og innkjørsler med varmekabler på rekke og rad. Lafteslott lyser ned mot bygda, utlampe for utlampe, som et Soria Moria i blå kvelden. Til nitti tusen kroner kvadraten, pluss minus.

750 meter lenger ned ligger Hafjell camping, helt i bunnen av bakken. Der finner du stemningstoppen, hver helg, hele vinteren og om sommeren med. I over ti år har dette vært selve lykkelandet for «urinnvånerne» i de vel sytti vognene på plassen. En trofast og ihuga klan på campingen har vokst i hop til et sammensveiset nabolag på over femti gode granner, fra åttien år og nedover til siste tilskudd, en tass som ikke engang fødes før i april. Alle i vogner med spikertelt, veranda med grillog åpne dører for hverandre. De har egne gensere, egne luer, egne kyllinghatter (!) og de har gjort alt fra å finne kjærligheten til å feire jul og søttifemårslag i hop.

Spikertelt med plass til ti

Som i vogna til skedsmoing Bjørn Bergerud og sønnen Andreas (14) på plass 47. Rundt sofabordet i spikerteltet er det plass til ti. Om man er gode venner. Der møter vi elleve fra gjengen. I år i turkis.

- Disse genserne våre, populært kalt «the genser», har vi fått laget siden 2002. Ny farge hvert år, forklarer Bjørn og kommer med en hel stabel av klanens signaturplagg.

- Ikke rart vi vekker oppsikt når ti, tolv slike gærninger kommer inn på after ski'en borti her samtidig, ler Torfinn Eidstø.

Han er kjent med at bygdefolk i Øyer rister på huet og ler når disse faste innslagene kommer i flokk. I hvert fall når de også har gule kyllingluer med hanekam på hodet. Hele påsken. André Randsjø ikler seg gjerne et eksemplar for oss til jublende påskemimring fra gjengen.

- Det er moder'n som har sydd dem. Tjue stykker, ler André.

Ferie og trivsel i campingvogna

En annen i signaturplagg som også benker seg til en kaffekopp, er Sonja Markussen. Hun har strikkelua som en tidligere beboer strikket til hele gjengen.

- Det var ei søt dame. Det er leit med dem som kommer opp i åra og selger vognene. Nå skal mora mi selge. Tenk deg, dama har kommet hit på ferie flere ganger i året i årevis. Hun tar fly hver gang. Hun bor i Narvik.

- Fly? For å ligge i campingvogn i et søkk i Øyer?

- Så klart. Her har vi det så godt som man kan ha det. Skibakke, skiløyper og turstier i fjellet, Hunderfossen for ungene om sommeren og - ikke minst - vi har gjengen her. Her går vi fra dør til dør om kvelden, drikker kaffe, spiller kort, finner på ting. Sånn folk gjorde før i tida. Så snart sola gløtter fram, så sitter vi på verandaene her og griller og tar oss en øl. Vi har årlig skirenn og årlig utdeling av Donald-pris. Dette er ferie. Dette er trivsel, sier Sonja.

Møtte kjærligheten på campen

Ei som kan skrive under på det, er danske Kate Kristensen, som humrer i sofaen. Hun og gubben John er ett av seks danske par som trives så til de grader at de feirer jul på campingen. Hvert bidige år. I vognene sine med tente lys og fakler skåler de jula inn.

To andre som er ekstra fornøyde med å ha funnet vegen til campingen, er Solfrid Nyberg og Bjørn Erik Evensen. De har god grunn:

En kald juleferie i 2003 tok Solfrid turen for å feriere i vogna til bror sin. Der traff hun nabocamperen Bjørn Erik. Utpå kvelden ble hun med venner bort i bygda til lokalet Fjøset. Hun fikk tekstmelding fra den trivelige Bjørn med forespørsel om en dans.

«Om du kommer hit og henter meg», skrev Solfrid.

Bjørn Erik gikk den kalde vegen bort i bygda, tok Solfrid med på hotellet, de danset til et polsk band. I dag er de samboere på sjuende året. Også i vogna hans med både mine- og dinebarn.

Filttøfler er varemerke

Og disse «barna» koser seg på linje med de voksne. Vi treffer stesøstrene Synne (14) og Karoline (17) med nabovenninna Tina. Alle i gode, gammeldagse filttøfler.

- Det er et varemerke her på campingen. Alle går i slike tøfler, vi skufler over til hverandre. Vi er hekta på å spille kort sammen når vi ikke er i bakken, ler de unge, som gleder seg til hver gang de skal til Hafjell og møte ferievennene.

Ja, attpåtil den kommende førerhunden deres, den litt lubne retrieveren Connie er med på tøffelkjøret. Nærmere bestemt; hun spiser dem der hun sjokker rundt ved vognene som felles maskot.

Inviterte hele campingen på fest

Connie snuser gjerne bort for å hilse på i vogna til selveste veteranene, erkebestefar og bestemor på campingen. I vogn med velkommen-skilt og utlampe tent bor Turid (79) og Magnus (81) Mentzoni. De har vært her i årevis, og ønsker oss inn i spikerteltet. Der er det myke tepper, blomstrete sofa og familiebilder på TV-bordet.

- Det var her vi hadde femogsøttiårsdagen min. Her sto langbordet. Hele campingen ble invitert til en fest som varte i to dager. Ja, selv eierne Aina og Erik Hunder kom på laget, forteller Turid.

Hun har dessverre fått for vondt i ryggen til å kunne gå stort, kommer seg knapt opp det lille trinnet fra teltet til vogna, men det er ikke snakk om å stå over campingen.

- Vi kunne ikke tenke oss noe bedre, enda vi har vært mye omkring. I ti år hadde vi vogn i Hemsedal. I atten år har vi seilt. Før det var jeg skipsstewart. Du, som vi reiste. Vi gifta oss i Philadelphia i fireogfemti, forteller skiglade Magnus.

De viser bilder av barnebarna og et stort flyfoto fra det elskede hjemstedet Sandnessjøen på veggen i spikerteltet. Nå bor de i Fetsund, men selv om de savner hjemstedet, kommer de heller til Hafjell Camping når sjansen byr seg.

- Bytter ikke med hytte på Hafjelltoppen

De sier som gjengen i vogna til Bjørn, nummer 47:

- Vi kunne ikke funnet et bedre sted, et bedre miljø. Nei, vi ville ikke byttet bort plassene våre her mot noen hytte på Hafjelltoppen. Badestamper og luksuskjøkken kan vi stå over. Hva skulle vi gjøre der? Sitte alene og se i veggen?

Skjønt enige tar hele gjengen seg en kaffeslurk på den saken.

LES OGSÅ: Det gode liv på høgda